SKJEMATEGNING.
Når det elektriske anlegget skal tegnes, bruker vi de
elektrotekniske symbolene som vi tidligere har sett. Tegningene blir utstyrt med kodemerking
slik at vi kan identifisere den enkelte komponenten. På slike tegninger er det
viktig at hver enkelt skrue blir markert med det nr. som finnes på
komponenten. Som kodemarkering for koplingspunktet brukes tegnet
: |
|
ENERGIDELEN. Motorutgangen koples med ledninger og komponenter som er dimensjonert
for den strømmen som motoren vil trekke når den går med full last. Motoren koples ut og inn ved hjelp av
kontaktoren. Sikringene F1-3 dimensjoneres vanligvis som
kortslutningsvern for det elektriske anlegget rundt motoren. Disse kan
plasseres i selve tavlefeltet, eller i et eget fordelingskap. For enkelte
termiske vern er det oppgitt en grense for hvor store disse sikringene kan
være. Det termiske vernet fungerer som overbelastningsvern for
motoren. Dette må stilles inn minst på den strømmen som motoren trekker ved
full last. Innstillingen av dette vernet er bestemmende for dimensjoneringen
av det elektriske anlegget rundt
motoren. Sikkerhetsbryteren (S3) skal kunne kople ut selve motoren uavhengig
av automatikken når det foregår servicearbeider på motoren eller på maskinen.
Slike brytere skal kunne låses med egen hengelås. |
|
STYRESTRØMKRETSEN. Styrestrømmen koples normalt opp med nullspenningsutløsning.
Det innebærer at man benytter impulsbrytere til stoppknapp (S1) og til
startknapp (S2). I tillegg inneholder kretsen en holdekontakt som hentes fra
kontaktoren. Alle bryterne i skjemaet tegnes alltid slik som disse ligger når
de ikke er aktivert. Det er vanlig at bryterne og eventuelle signallamper blir
plassert i en egen boks som befinner seg utenfor selve tavlefeltet. Mellom
tavlefeltet og boksen legges det opp en kabel. Det benyttes en rekkeklemme
for hver av ledningene der denne kabelen går ut fra tavla. Følger man den stiplede linja på denne tegningen ser man
at det er behov for fire ledninger i kabelen mellom tavlefeltet og boksen. |