HVORFOR HAR VI EL – LOVGIVNING.

På slutten av 1800- tallet lærte vi å utnytte den elektriske energien. Helt i begynnelsen så folk på dette som noe rart, og det var få som forsto at dette kunne brukes til noe nyttig. Den gangen brukte rike folk i byene gass til både lys og koking, og ingen av dem hadde hørt om en gass som het CO2.

I 1900 ble Kringsjå kraftstasjon satt i drift i Vennesla like utenfor Kristiansand. Strømmen fra denne kraftstasjonen ble ledet over en høyspentlinje fram til byen. Der satte kraftselskapet opp en 100 W lampe på torget for å selge produktet sitt til folk. Mange sto under dette lyset, og undret seg over denne rariteten. Et par dager etterpå satte gassverket opp en gasslykt som lyste opp hele torget. Dermed kunne folk se hvor pinglete denne strømmen egentlig var. Den var rett og slett så pinglete at de ikke gadd å skrive om det i avisen den dagen den kom.

Men gassen kunne være farlig. Alle husene den gangen var bygget av tre, og en gasslekkasje førte ofte til en farlig brann. Dette var det argumentet som kunne få folk til å velge strøm i stedet for gass. Og dette vant fram. Halve Kristiansand hadde nettopp vært herjet av en stor brann, og den delen av byen som var blitt reddet etter denne brannen besto av hus som var bygget av tre. Etter hvert kom folk til å tro at gass var farligere enn strøm. Slik mistet gassverket marked til fordel for den nye energikilden.

De ingeniørene som fikk til elektrisiteten, visste hva dette handlet om. De hadde respekt for de kreftene de rådde over, og de hadde forstått at energi var energi, uansett hvor den kom fra. Men når etterspørselen etter elektrisiteten økte, så kom der mange teknisk interesserte folk inn. Disse folkene forsto ikke alltid den alvorlige siden ved saken, men de syntes det var morsomt å arbeide med ledninger, og de syntes det var gøy når de fikk en lampe til å lyse. Snart gikk det ledninger hulter til bulter, på kryss og tvers over hele byen. Alt så ut som et skjærereir, men det virket. Folk fikk elektrisk lys, i stede for gass. Det var jo tryggere.

Men energi er energi, samme hvilken form man får den i. Elektrisk energi er ikke mindre kraftig enn den energien som vi får fra gass. Overbelastninger og kortsluttninger i elektriske anlegg kan føre til brann. Så viste det seg at det var farlig for folk å få strøm i seg. Noen døde.

Forsikringsselskapene var de første som så dette. Når de måtte øke prisene på forsikringene sine på grunn av høye utbetalinger etter branner og dødsfall, valgte de heller å gå til stortinget for å presentere problemet sitt. Denne prosessen tok en del år. Til slutt vant de fram, og de fikk stortinget til å innse at arbeid med elektriske anlegg var så farlig at de måtte regulere dette med en lov. Denne loven ble vedtatt 24. mai 1929.

Dersom du vil finne fram til denne loven i Norges lover, så må du slå opp i den store lovboka på de lovene som ble vedtatt denne dagen. Følger du en av de andre linkene i dette emneheftet på DATELE, så finner du denne loven på internett.

Dette termobildet viser varmeutviklingen i en sikring.

Link til lokal historikk.