ANTENNEANLEGG

Sender og mottakerteknikk

Det signalet som skal sendes ut, blir sendt ut fra en senderantenne. Senderantennen danner en strømkrets mot jorden, og selve senderen setter opp en ganske kraftig elektromagnetisk stråling ut i rommet mellom mottakerantennen og senderen.

En slik sender, sender ut et vekselstrømsignal med en bestemt frekvens, eller med en bestemt amplitude. Slike bølger stråler ut med samme hastighet som lyset, og når vekselspenningen har en slik hastighet kan vi prate om hvor langt en slik bølge når i løpet av en enkelt periode av vekselspenningen.

Frekvensområder og bølgelengder

Den utstrekningen som en enkel periode av sendersignalet får, kalles bølgelengde. (Se INTERAKTIV ELEKTRO, kapittel 3).

Bølgelengden forteller oss hvor stor avstand det er mellom begynnelsen og slutten av en enkel periode med vekselspenning ut fra senderen.

BØLGELENGDER
	FREKVENSOMRÅDE	BØLGELENGDE	BETENGNELSE
VLF LF	10- 30KHz 30- 300KHz	30- 10 Km 10-1 Km	Langbølge
MF	300- 3000KHz	1km- 100m	Mellombølge
HF	3- 30 MHz	100- 10m	Kortbølge
VHF	30- 300MHz	10- 1m	Ultrakorte bølger.
UHF	300- 3000MHz	1m- 10cm
SHF	3- 30GHz	10- 1cm

AM. Amplitudemodulert signal.

Et AM-signal benyttes til radiosendinger. Slike signaler sender ut bølger med forskjellig toppverdi. Dette benyttes helst

til sendinger innenfor langbølge, mellombølge, og kortbølge.

FM. Frekvensmodulert signal.

Når bølgene blir korte, er det en fordel å sende disse ut som et frekvensmodulert signal (FM). Det innebærer at man endrer frekvensen på de signalene som sendes ut. Dermed endrer man bølgelengden fra periode til periode.

Ultrakorte bølger

Når bølgene blir korte, så må frekvensen være høy. (Se INTERAKTIV ELEKTRO, kapittel 3). Det betyr at reaktansen i en kondensator blir mindre. Dersom reaktansen i et elektrisk system blir lav nok, er det mulig å danne en strømkrets mellom en satellitt ute i verdensrommet, og jordkloden.

Dermed kan man sende ut et signal med en svært kort bølgelengde, og fange dette opp fra en satellitt ved hjelp av en parabolantenne. Alt dette blir mulig på grunn av at luftrommet danner kondensatorer som kommer inn i de strømkretsene vi trenger for å få dette til.